Basic HTML Version
Operative utfordringer ved bruk av aktive oljelenser
Aktive systemer er nyere og er mindre utprøvd enn konvensjo-
nelle lenser. De har gjerne også mer kompleks oppbygning og vil
i noen tilfeller kreve mer opplæring av operatører.
På grunn av begrensede erfaringstall er det også usikkert hvor
høye vinddrevne brytende bølger aktive oljelenser tåler før
engangstapet blir uakseptabelt høyt eller oppsamlet olje renner
ut av systemene, eller hvor mye farten må reduseres i brytende
bølger.
Rent operativt er det i liten grad utviklet metoder for hvordan
aktive lenser kan brukes til aktiv skjerming (ta opp så mye olje
som mulig før påslag) av sensitive områder i forkant av for ek-
sempel et oppdrettsanlegg eller et fuglefjell. Det samme gjelder
metoder for aktiv innringing av en utslippskilde, for eksempel en
havarist, der ett eller flere aktive systemer kan operere som en
barriere nedstrøms havaristen. Det kan også nevnes at metoder
for aktive ledeoperasjoner i strømutsatte farvann i liten grad vil
være nødvendig da aktive systemer kan samle oljen direkte.
Aktive lenser dekker meget store områder på kort tid og alt som
flyter på sjøen blir tatt opp av systemet. Dette fører til at det i
oppsamlingstanken til aktive systemer kan samles store mengder
tang, flasker, støvler, tauverk, planker etc. som blandes inn i
oppsamlet olje. Dette skaper store utfordringer for oljeopptagere
(pumper) og disse tettes lett igjen. Det samme kan skje i en
konvensjonell oljelense, men i en konvensjonell lense kan man
som en siste utvei vrenge lensen og slippe ut oppsamlet olje
som har innblandet søplet. Erfaring fra sølet i Mexicogolfen, der
få oljeopptagere fungerte over tid på grunn av søppel, viste at
nye typer oljeopptagere bør utvikles for bruk i aktive oljelenser,
sannsynligvis som er en mellomting mellom søppelkvern og
tungoljepumpe.
Noen aktive lenser har en minimumsfart dvs. at de må opp i en
tauefart på for eksempel 1 knop før de fungerer og dette kan
være en utfordring i noen tilfeller.
En del aktive systemer har ikke mellomlagringstank og baserer
seg på kontinuerlig pumping ut av systemet som, når det er lite
olje, gir store mengder vann sammen med oljen. Dette medfører
ofte at tauefartøyet må være relativt stort slik at det er mulig å
separere oljen på dekket i en tank eller lignende.
Aktive systemer kan, med unntak av oppankring i retningsstabile
strømmer som elv, oftest ikke brukes uten tilsyn.
Unntaksvis vil det være situasjoner der konvensjonelle lenser kan
fungere bedre enn aktive systemer. Ett av unntakene kan være
oppsamling nær en blowout, før oljen brytes opp i strøflak, og før
viskositeten passerer 3000 cSt, om hensikten med operasjonen
ikke er å ta opp all olje, men å ta opp mest mulig olje pr. tids-
enhet. Andre situasjoner der konvensjonelle oljelenser kan funge-
re bedre enn aktive oljelenser er oppsamling av olje i oppstykket
is eller oppsamling av meget viskøs tungolje, eller olje innblandet
med grovt søppel som for eksempel bygningsrester.
Hva er fremtiden for konvensjonelle oljelenser?
Oljevernverdenen har lenge vært klar over begrensningene til
konvensjonelle oljelenser med hensyn til strøm, men det betyde-
lige og uforutsigbare bidraget fra vindgenerert overflatestrøm har
i mindre grad vært kjent.
Under bruk i felt vil kyststrømmer, tidevannsstrømmer, lokale
strømmer som elveutløp, propellstrøm fra fartøy, orbitalstøm i
bølger og eventuell tauing komme på toppen av vinddrevet
strøm. Summen av disse uoversiktlige strømfaktorene sammen
med de hårfine grensene for tap av oljen under skjørtet på
konvensjonelle oljelenser gjør at det under reelle feltforhold, selv
med profesjonelle oljevernoperatører, kun vil være unntaksvis og
da i helt rolige farvann uten strøm, vind og bølger at konvensjo-
nelle oljelenser faktisk kan fungere som planlagt, og det er all
grunn til å spørre seg om den antatte beredskapen disse gir i de
fleste tilfeller kun er illusorisk*.
*M.R. Fitzmaurice, A.J. Johnston, Can oil slicks be contained?
Frem til nå har konvensjonelle oljelenser vært primærverktøyet
i enhver oljevernaksjon. Det er grunn til å stille spørsmål om
konvensjonelle oljelenser bør nedgraderes til et sekundært eller
tertiært verktøy som brukes kun der forholdene eller situasjonen
unntaksvis tillater det og at aktive oljelenser overtar primærollen
i beredskapen. Man vil da få et frontlinjeverktøy som med høy
grad av sannsynlighet fungerer under de fleste forhold.
norbye.no