Basic HTML Version
Tauing av oljelenser vil med hensyn til tap av olje ha samme
effekt som strøm. GPS er ofte er det eneste instrumentet om bord
som med nøyaktighet kan måle hastigheter på under en knop.
GPS er likevel alene et fullstendig ubrukelig verktøy til å måle fart
gjennom vann da den kun måler fart mot bunn. Selv om man er
klar over dette er det likevel svært vanskelig å taue en oljelense
over tid uten på noe som helst tidspunkt å passere den hårfine
kritiske strømgrensen.
Det er gjort forsøk med å måle hastighet gjennom vannet og så
låse omdreiningen på motoren for å ha jevn fart gjennom vannet.
Dette er likevel svært vanskelig, da for eksempel en redusert
avstand mellom båtene fører til mindre motstand fra lensen
og dermed høyere fart gjennom vannet. En annen faktor er at
overbygget på taubåten og fribordet på lensen fungerer som seil
og endring i vindretning eller kurs kan være nok til å passere
kritisk grense. Når lensesystemet for eksempel passerer et nes
og møter motstrøm, kan massen fra taubåtene kortvarig forårsake
for høy hastighet. Også behov for manøvrering av tauefartøyene
kan tvinge dem til å bruke mer motorkraft, og oljelensen passerer
da kritisk grense.
For å samle opp olje fra en blowout er det forsøkt med fartsmåler
gjennom vann, såkalt Doppler logg, montert på lensene med
alarm på broen. Dette fungerer bra, men hovedproblemet da
er at man ved litt strøm (og/eller vind) er tvunget til å drive vekk
fra utslippsstedet dersom målet er å samle og holde på all olje.
Oljeflaket øker i bredde med typisk 10 m pr. minutt i sjøen, og
etterhvert som lensesystemet fjerner seg fra utslippsstedet, vil
bredden på oljeflaket øke inntil lensen har liten effekt, da meste-
parten av oljen driver på sidene av lensen.
Elveutløp i sjø skaper komplekse lokale strømmer da det lette
ferskvannet på toppen vil flyte utover siden det ligger oppå det
tyngre sjøvannet.
Lokale strømmer (engelsk: rip current) og dragsug fra bølger
som bryter mot kysten kan skape tilleggs-strøm ved for eksempel
bruk helt inntil strandsonen.
Propellstrøm fra slepefartøy, spesielt når fartøyet svinger slik at
propellstrømmen går inn i lensen, går lett over 0,9 knop og fører
til tap av eventuell oppsamlet olje.
Aktiv oljelense
En aktiv oljelense kjennetegnes ved at den er konstruert for å
samle og konsentrere opp oljesøl i kraftigere strøm enn en vanlig
konvensjonell oljelense. De beste aktive systemene fungerer
effektivt opp mot 5 knop gjennom vannet uavhengig av type olje
og er effektiv også i vindgenererte brytende bølger opp til en
viss størrelse.
Selv om teknologien har vært kjent i noen år så er det først de
siste årene den er blitt tatt omfattende i bruk. Systemene er ofte
kompakte og i hovedsak beregnet for å taues ved hjelp av én båt,
såkalt enbåtoperasjon.
Aktive lenser ligner ikke på vanlige langstrakte oljelenser og det
har vært diskusjoner på om det er riktig å kalle dem oljelenser i
det hele tatt, eller om aktive oljeopptagere er et mer riktig navn.
Noen av systemene er oppblåsbare og kan lagres kompakt på
pall eller trommel. De fleste systemene har en innebygd lager-
tank for innsamlet olje. I motsetning til konvensjonelle lenser
tapes ikke denne oljen om systemet kortvarig opereres i for
kraftig strøm.
En god aktiv oljelense fungerer i fart gjennom vannet på 0–5
knop. På grunn av den høye tauehastigheten er det ofte fysiske
begrensninger på frontåpning slik at de aktive systemene har
gjerne en frontåpning der oljen kommer inn på 10–50 m.
Dersom det ikke er strøm i vannet brukes hele farten til aktivt å gå
fra oljeflak til oljeflak for å samle opp mest mulig olje pr. tidsenhet.
En konvensjonell lense kan operativt (planlagt fart gjennom vann)
taues maksimalt i ca. 0,1–0,5 knop (0,2–0,4 knops buffer opp til
feiling på 0,3–0,9 knop) mens de beste aktive lensene lett kan
taues i 4 knop dvs. 8–40 ganger tauehastigheten. Selv om front-
åpningen er mindre enn hos en konvensjonell lense som gjerne
har en frontåpning på 100 m vil effektiviteten i de fleste tilfellene
være svært mye høyere ved bruk av aktiv lense.
De beste aktive oljelensene vil til en viss grad (effektivitet på 65
til 95 %) fungere under alle strømforhold med unntak av svært
sterke tidevannsstrømmer i lokale sund, samt i stryklignende
strømutsatte partier av elver. Dønninger er heller ikke problem.
Aktive oljelenser fanger gjerne oljen inn i en form for mellomlager
og det er et engangstap av olje i den prosessen gjerne på mel-
lom 5 og 35 % avhengig av om det er brytende bølger eller ikke.
Dette er et engangstap i motsetning til en konvensjonell lense
som kan tape olje hele tiden om den ikke blir pumpet opp.