Basic HTML Version
En
oljelense
brukes for å redusere konsekvensene av oljesøl på
vann eller sjø ved å samle, konsentrere, lede, ringe inn, stoppe
eller absorbere olje som flyter på vannet.
For å ta oljen opp fra oljelensen brukes ofte en oljeopptager som
kan være en pumpe eller annet mekanisk arrangement for å
bringe oljen til et mellomlager, ofte en tank på et oljevernfartøy.
En annen mulighet er brenning av oljen inne i lensen.
Oljelenser deles gjerne inn i to hovedkategorier:
Konvensjonelle (klassiske, vanlige) oljelenser og den nyere typen
Aktive (taktiske) oljelenser. De konvensjonelle olje-lensene er
gjerne produsert i segmenter på 10–100 meter og kan kobles
sammen til uendelig lengde. De aktive oljelensene er ofte mer
kompakte systemer laget for å kunne taues i høy hastighet eller
opereres i kraftig strøm. Aktive lenser har ofte innebygde spesial-
funksjoner som for eksempel lagringsfunksjon og mulighet for å
bli tauet av kun ett fartøy.
Konvensjonell oljelense
En konvensjonell oljelense består i hovedsak av et fribord (flyte-
legeme som holder systemet flytende og skaper en barriere over
vann) og et skjørt bestående av et tett materiale, ofte en belagt
duk med ballast, som stikker ned i vannmassene. Fribordet
har oftest en høyde på 200–1400 mm og skjørtet en dybde
på 300–1500 mm. Tverrsnittet er noenlunde likt i hele lensens
lengde. Noen er laget av oljeabsorberende materiale og varianter
av disse har ikke skjørt, men kun et fribord av absorberende ma-
teriale som flyter på overflaten. Verdens oljelenser er i dag nesten
utelukkende av konvensjonell type.
Begrensninger i konvensjonelle oljelenser
Ved et oljesøl flyter oljen på overflaten (når tettheten på oljen er
mindre enn tettheten på vannet). Oljelensen skaper en barriere
der det er rent vann på ene siden av lensen og på andre siden
av lensen flyter oljen på overflaten. Dersom lensen står helt i ro vil
den lette oljen på toppen søke å flyte utover.
Når lensen settes i horisontal bevegelse mot vannet (strøm i van-
net, tauing av lensen eller en kombinasjon) vil oljetykkelsen øke
og øke til det når et kritisk punkt der oljen går under lensen. Tre
kjente forskjellige feilmekanismer forårsaker tap under skjørtet*.
Det er lokale virvelstrømmer og hydrodynamisk sug (engelsk:
drainage failure), medriving dvs. at strømmen under lensen kon-
tinuerlig river med seg oljedråper (engelsk: oil entrainment) eller
kritisk akkumulering som oppstår når oljen har en høy viskositet.
*M. Fingas, The Basics of Oil Spill Cleanup, Second Edition
ÅRETS DYPDYKK
VINDDREVET OVERFLATESTRØM
- Starten på slutten for konvensjonelle oljelenser som primærverktøy i oljevern?
INNLEDNING
Denne artikkelen drøfter de to hovedtyper oljelenser som brukes i dag, ut fra evne til å fungere under reelle
operative forhold. Forfatteren er utviklingssjef i NOFI, som utvikler, produserer og lever av å selge begge typer
oljelenser. Artikkelen er etter beste evne skrevet så objektiv som mulig med ønske om at artikkelen kan være
et faglig innspill når fremtidens oljevern skal utformes.
Dag Nilsen, R&D Manager NOFI